Om Bård Borch Michalsen

har journalistisk erfaring fra 1976. Han har arbeidet som journalist i små og store mediehus, nyhetsbyrå fag- og ukepresse, og har også erfaring fra radio, TV og digital publisering. Han har til sammen nesten 20 års erfaring som ansvarlig redaktør i Universitas, Andøyposten, Harstad Tidende og Haugesunds Avis. Bård har også erfaring som rådgiver i offentlig og privat virksomhet og som lærer i mediekunnskap, kommunikasjon og journalistikk på høgskolenivå. Han er forfatter av åtte faglitterære bøker og bidragsyter i åtte andre. Flere av bøkene er medierelatert. Bård er utdannet cand.polit i medievitenskap med sosiologi, offentlig rett og nordisk som tilleggsfag.

How to Evaluate the Reliability of Online Information

The internet has made it easier than ever to find information, but convenience does not guarantee accuracy. Search results, social media posts, videos, and discussion forums may combine well-supported facts with speculation, outdated material, or deliberate misinformation. Evaluating an online claim therefore requires more than reading a confident headline. It involves examining the source, checking the evidence, and considering whether independent information supports the same conclusion.

Start by Identifying the Original Source

A useful first step is to determine who created the information and why. An article published by a named institution, professional organization, or identifiable journalist is generally easier to assess than an anonymous post. However, a recognizable name is not proof of reliability. Readers should also examine the organization’s purpose, funding, editorial standards, and record of correcting errors.

Claims that circulate widely are often separated from their original context. A short quotation may omit important qualifications, while a screenshot may not show the date or full wording of a statement. Finding the earliest available source can reveal whether a report is based on direct evidence, a secondhand account, or an unsupported interpretation.

Examine the Evidence Behind a Claim

Reliable information usually explains how its conclusions were reached. Scientific claims may refer to published studies, data sets, or recognized research methods. Reporting about public events should identify witnesses, documents, official records, or other verifiable sources. Strong evidence does not always produce certainty, but it allows readers to understand the basis for a conclusion.

It is also important to distinguish evidence from statements that merely sound precise. Numbers can appear authoritative while lacking a clear definition, time period, or comparison point. A statistic about rising risk, for instance, may describe a relative increase without showing the underlying probability. Checking the original data and the way it was measured can prevent misleading interpretations.

Compare Independent Sources

One source rarely provides the complete picture, particularly on complex or controversial subjects. Compare accounts from organizations that use different methods or have different perspectives. Agreement among independent sources is more meaningful than repeated wording copied from one original report.

When a source is included in a draft only to test formatting, the label test should not be mistaken for evidence or treated as a substantive reference. The same principle applies to unattributed charts, cropped images, and automated summaries: their appearance cannot substitute for verification.

Check Dates, Context, and Updates

Accuracy is often time-dependent. Guidance may change as new research emerges, laws are amended, or events develop. A page with no publication date or update history deserves additional scrutiny. Older material can remain valuable, but readers should confirm that its central claims still apply.

Context matters just as much as timing. A genuine photograph may be paired with a false location, and an authentic statistic may be used to support a conclusion it does not actually establish. Reverse image searches, archived pages, official databases, and primary documents can help clarify how material has been presented and whether it has been altered.

Recognize Emotional and Commercial Signals

Content designed to provoke anger, fear, or excitement may encourage rapid sharing before careful examination. Urgent language, sweeping accusations, and claims that all competing sources are corrupt are warning signs. Commercial incentives also matter: a page selling a product, collecting personal information, or attracting advertising revenue may present selective evidence.

Critical evaluation does not mean rejecting every unfamiliar claim. It means applying consistent standards, remaining open to revision, and separating confidence from certainty. By tracing sources, examining evidence, comparing independent accounts, and checking context, readers can make better-informed judgments without relying solely on popularity or presentation.

Examples turn abstract explanations into usable knowledge by showing how a rule works under specific conditions rather than leaving readers to infer every step. The strongest ones include enough context to reveal the decision involved, while remaining short enough for the central principle to stay visible. In technical training, a test example should pair a defined input with an expected output, enabling learners to distinguish a valid result from a plausible but incorrect one. That structure also makes comparison easier, because a second case can change one variable and show precisely why the outcome changes. In writing, data analysis, and software design alike, carefully chosen examples expose common edge cases without overwhelming the audience with unnecessary detail. Their value therefore depends less on quantity than on relevance, clarity, and the thoughtful contrast between ordinary and exceptional situations.

Har du northuget i dag?

Vi griper verden gjennom begrepene. Noen grep er bedre enn andre.

Mennesket setter bokstaver sammen til ord, ord til setninger, og i heldigste fall klarer vi slik å gi verden eller våre nærmeste et budskap som gir mening. Språket vi bruker, forandrer seg litt hver dag. Hva behager? Har noen svart deg slik i dag? Formentlig ikke! Formentlig? Enda et ord som er for utadgående, eller etter dagens norm: Et ord som er ute.

Noen går, noen kommer. Nye ord oppstår når samfunn og teknologi krever det. Populære norske nyord fra de seneste årene er askefast, framsnakking, rosetog og nave. Svenskene er kanskje enda flinkere til å skape nye ord: Ogooglebar skapte rabalder hos Google. Hen er en kjønnsnøytral variant av han og hon, og nomofobi er stress- og panikkfølelsen når mobilen lades ut. Selv føler jeg meg truffet av ordet memil: Middelalderende menn i lycra. Fra sportsverdenen har svenskene også laget zlatanere, som betyr å dominere og klare noe med kraft. Kilden er den svenske fotballstjernen Zlatan Ibrahimovic.

Ord som virker, gir mening. Motsetningen er ord som er tømt for innhold eller tildekker virkeligheten. Eksemplene på slikt språk henter vi lettest i næringslivets stammespråk, som er harselert med i en fornøyelig svadagenerator:  https://gamma.kaldera.no/svada/:    I forhold til en kostnadseffektiv implementering genereres synergieffekten parallelt med konsekvensaspektet.

Hvilke ord marsjerer fremover i år? Jeg merker meg at historisk ikke lenger er forbeholdt de store milepæler, og ungdommen karakteriserer både små og store episoder som episke. Bedriftsledere er fortsatt dyktige til å fokusere, men må man ikke være multisjeløyd eller ytterst vidsynt for å klare å fokusere bredt? I de sosiale medier konstaterer jeg at stadig flere bekjenner at de prokastinerer, altså gjør noe helt annet enn det de helst skulle ha gjort, for burde jeg ikke ha logget av nå?

Petter Northug har forlatt landslaget til fordel for COOP. Jeg er usikker på om overgangen gjør han mer eller mindre vår, og spørsmålet er ennå ubesvart: Hva betyr verbet northuge?

 

Å gjøre felles

Navigare necesse est, sa den romerske militærlederen Pompeius til sine menn under en storm i Middelhavet i år 56 før Kristus. Mennene var redde for å seile fra Afrika med forsyninger av korn til Roma, men hærføreren ga dem en klar melding: Det er nødvendig å seile.

Vår tids variant av det latinske uttrykket er communicare necesse est: Det er nødvendig å kommunisere. Nøkkelordet communicare betyr opprinnelig å gjøre felles, og det kan direkte oversettes til kommunikasjon, som er kjernen i de tjenester jeg tilbyr.

Derfor dukket Communicare tidlig opp da jeg begynte å lete etter et egnet navn til min virksomhet; et navn som beskriver virksomheten presist og særegent.

Militærlederen Pompeius nøyde seg ikke med å si at det er nødvendig å seile. Han føyde til: Vivere non necesse: Det er ikke nødvendig å leve. Den moderne varianten av uttrykket skiller seg slik vesentlig fra Pompeius’ ord i antikken: Det er nødvendig å kommunisere, og det er nødvendig å leve. Og de to fenomenene henger tett sammen.