Rett fra fronten, rett før en høytid med tente lys i kalde kjellerrom i Lviv, Melitopol og Odesa priste president Volodymyr Zelenskyij støtten fra USA, samtidig som han ba om mer. Tradisjonen tro gjorde han det med kraft, innlevelse og verbal skreddersøm.

«Person of the Year» hos Time Magazine har snakket mye for mange siden den legendariske talen umiddelbart etter Russlands invasjon 24. februar. I går kom han til Kongressen i Washington D.C. for å takke, men først og fremst for å si at det er nå det gjelder – nå og neste år. Dag 1 var det lett å be om støtte, 299 dager senere er det nødvendig å tilføre oppslutningen ny kraft. Derfor møtte en militært grønnkledt Zelenskyij kongressens medlemmer ansikt til ansikt denne gangen.

Nøkkelbudskapet var som før: Vi må stå sammen for å bekjempe russisk statsterrorisme. Ukrainas kamp er også USA og hele den frie verdens kamp. Støtte til Ukraina er ikke barmhjertighet, men en investering i global sikkerhet og demokrati.

Presidentens taleskrivere har fra dag 1 lagt vekt på å tilpasse ordene til publikum gjennom allusjoner – referanser som er velkjente hos tilhørerne:

• Da Zelenskyij talte til det britiske Underhuset, sammenlignet han Ukraina-krigen med Storbritannias innsats under andre verdenskrig – og siterte statsminister Winston Churchill.

• Da han talte til den svenske Riksdagen, snakket han om de blå og gule fargene i det ukrainske og svenske flagget.

• Da han snakket for det norske Stortinget, minnet han om at norske vikinger var gjester i Kyiv for 1000 år siden og deltok i dannelsen av byen. Han nevnte at kong Harald Hardrådes første kone var Jelisaveta Yaroslavna, populært kalt Ellisiv av Kyiv. Og han understreket at vi forsvarer vår historie i fellesskap. For 77 år siden var en ukrainer den første allierte soldaten i Kirkenes for å innlede frigjøringen av Norge.

Og i Washington D.C. i går kveld trakk han linjene tilbake til den amerikanske uavhengighetskrigen på 1700-tallet, til den andre verdenskrig og til Franklin D. Roosevelts ord om en seier – en absolutt seier, altså det også Zelenskyij har som det eneste alternativ.

Denne gangen snakket presidenten med et manus på papir, og på et fremmed språk. Ordene var mindre fagre enn ved tidligere taler, men rådgiverne hadde lagt seg i selen for å presentere en tekst med kraft, og også denne gangen med eksempler på retorikkens mest populære grep, trikolonet – gjentakelse av tre ord eller fraser:

• We stand, we fight and we will win because we are united — Ukraine, America and the entire free world.

• We already built strong Ukraine, with strong people, strong army, strong institutions together with you. We developed strong security guarantees for our country and for entire Europe and the world, together with you. And also together with you, we’ll put in place everyone who will defy freedom.

President Zelenskyij er skuespiller. Han vet å levere. I går var øynene noe mer i papirene enn vanlig, men erfaring og øvelse (på flyet over Atlanteren, formentlig) hadde gitt ham trygghet til å løsrive seg nok for å få den nødvendige blikkontakt. Han vendte seg mot kongressleder Nancy Pelosi og visepresident Kamala Harris da han takket dem, og han overleverte et ukrainsk flagg fra forsvarskrigerne ved østfronten i gave til Kongressen.

«Let’s do it,» sa President Volodymyr Zelensky. Kongressen svarte med stående trampeklapp.