La fem C-er hjelpe deg når du skriver

HJERNEFORSKNINGEN kan bistå oss for å skrive mer effektivt.

Det du har i hodet, skal forstås akkurat sånn av leseren. Det er derfor du skriver. Du har et budskap, og du ønsker at mottakeren skal tolke det slik du hadde ment det. Men hva skal til for å skrive så ordene virker?

Skriving har tre nivåer. Makronivået handler om hvordan du i det store velger og organiserer innholdet. Mikronivået dreier seg om rettskrivning, grammatikk og tegnsetting. Både makro- og mikronivået betyr mye for hvordan leseren mottar og forstår teksten din. Så finnes det også et mellomnivå: Hva gjør en god setning til nettopp det? Hva kjennetegner et avsnitt som forteller det du vil si og bringer leseren videre?

Fem C-er

Amerikanske Yellowlees Douglas er ekspert på skrivingens mellomnivå. I boken The reader’s brain fra 2015 presenterer hun fem prinsipper for effektiv skriving. Alle prinsippene befinner seg mellomnivået, mellom de store beslutninger om innholdet og de mange små beslutninger om rettskrivning og tegnsetting. Prinsippene er også alle basert på forskning innenfor lingvistikk, kognitiv psykologi og nevrovitenskap. Her er prinsippene (på engelsk, med norsk oversettelse i parentes):

  • Coherence (norsk: koherens, sammenheng).
  • Continuity (norsk: flyt og fremdrift).
  • Cadence (norsk: rytme).
  • Clarity (norsk: klarhet).
  • Concision (norsk: korthet).

Da jeg i fjor skrev boken Skriv bedre! (Spartacus forlag), ønsket jeg å formidle skriveråd som konkretiserer Douglas’ prinsipper. Her er noe av det jeg skrev som kan knyttes til prinsippene om å skrive klart, kort, med flyt og fremdrift:

«Mange synes tysk er vanskelig.  En av grunnene er avstanden mellom subjektet og verbet. Vi sliter med noe av det samme hos oss:

Forbedringer innenfor områder som raskere utspill fra keeper, bedre bredde i angrepsspillet og større aggressivitet foran motstandernes mål, spesielt mot slutten av kampen, vil gi resultater.

Det er 22 ord mellom subjektet (forbedringer) og verbet (vil gi). Den alminnelige leser vil ha glemt subjektet når hun etter mye møye kommer frem til verbet. Løsningen er å forenkle:

Forbedringer vil gi resultater. Forbedringene kan være raskere utspill fra keeper, bedre bredde i angrepsspillet og større aggressivitet foran motstandernes mål, spesielt mot slutten av kampen.

Her ble setningen delt i to. Det er en løsning som nesten aldri slår feil. Men det kan også gjøres slik:

Forbedringer som vil gi resultater, er raskere utspill fra keeper, bedre bredde i angrepsspillet og større aggressivitet foran motstandernes mål, spesielt mot slutten av kampen.

Budskapet kan også presenteres slik:

Tre forbedringspunkter vil gi resultater:

  • Raskere utspill fra keeper.
  • Bedre bredde i angrepsspillet.
  • Større aggressivitet foran motstandens mål, spesielt mot slutten av kampen.

Konklusjon: Vær venstrevridd når det kommer til skriving: Skriv subjekt og verb til venstre i setningen, og la dem forbli nær hverandre. Dersom alle setninger er formulert slik, kan teksten bli monoton, men som hovedformel er denne god: subjekt + verb + objekt.»

Skriv så ordene virker. Si dem ut så de når inn. Slik er tittelen på formidlingskurset i Umbria 23.-25. oktober. Her vil  jeg gjennomgå og konkretisere Yelowlees Douglas’ fem prinsipper, og du vil få mange anledninger til å prøve dem selv. Les mer her: https://umbriakurs.no/2018/06/29/kurs-skriv-sa-ordene-virker-si-dem-ut-sa-de-nar-inn/

Dette innlegget ble publisert i Kommunikasjon av Communicare. Bokmerk permalenken.

Om Communicare

har journalistisk erfaring fra 1976. Han har arbeidet som journalist i små og store mediehus, nyhetsbyrå fag- og ukepresse, og har også erfaring fra radio, TV og digital publisering. Han har til sammen nesten 20 års erfaring som ansvarlig redaktør i Universitas, Andøyposten, Harstad Tidende og Haugesunds Avis. Bård har også erfaring som rådgiver i offentlig og privat virksomhet og som lærer i mediekunnskap, kommunikasjon og journalistikk på høgskolenivå. Han er forfatter av åtte faglitterære bøker og bidragsyter i åtte andre. Flere av bøkene er medierelatert. Bård er utdannet cand.polit i medievitenskap med sosiologi, offentlig rett og nordisk som tilleggsfag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *